Kort oppsummert: U-space er på vei, og det vil gjøre droneflyging tryggere, men også mer regulert og digitalisert – spesielt der det er mye trafikk. Følg med på utviklingen, så er du klar når de nye reglene trer i kraft!
U-space er på vei inn i norsk luftrom, og det vil påvirke både profesjonelle droneoperatører og hobbypiloter i årene som kommer. Her får du en lettlest oversikt over hva U-space er, hvordan det reguleres, og hva du må forberede deg på – enten du flyr med spesifikk tillatelse eller som hobby.
Hva er U-space?
U-space er et nytt, digitalt system for å organisere og overvåke luftrommet der mange droner og bemannede luftfartøy skal operere samtidig. Målet er å gjøre det trygt og effektivt å fly droner – spesielt i områder med mye trafikk, som byer, industriområder og rundt flyplasser.
De fire hovedfunksjonene i U-space:
Droneidentifikasjon: Alle droner må dele posisjon, hastighet og høyde i sanntid.
Sanntids lufttrafikkinformasjon: Informasjon om alle luftfartøy samles i ett system.
Geofencing: Oppdaterte kart over forbudssoner og restriksjoner.
Automatisert flytillatelse: Godkjenning av flyginger skjer digitalt og umiddelbart, ikke manuelt over flere dager eller uker.
Hvem bestemmer reglene?
EASA (European Union Aviation Safety Agency): Utarbeider felles EU-regler for U-space, blant annet gjennom U-space-forordningen (EU 2021/664).
Luftfartstilsynet: Ansvarlig for å følge opp og håndheve reglene i Norge, og gir informasjon til dronepiloter.
Lovdata: Publiserer norske forskrifter, inkludert den nye U-space-forskriften som trådte i kraft i 2024.
Avinor: Utpekt som sentral tjenesteleverandør for U-space-informasjon i Norge fra mars 2025.
Hva skjer i Norge nå?
Testområder: I 2025 skal U-space testes i såkalte "sandkasser" ved Bærum og Røros lufthavn. Her skal både kommersielle droner, militære fly, helikoptre og paraglidere dele luftrommet, og programvaren skal vise alle aktørers posisjon i sanntid2.
Første U-space-soner: De første sertifiserte U-space-områdene ventes i 2026, først i liten skala og hovedsakelig til forskning og utvikling. Etter hvert kan det bli aktuelt i byer og større industriområder, særlig der det er behov for mange droneflyginger på samme sted.
Hvordan påvirker dette deg som droneoperatør eller hobbypilot?
Oversikt over hva droneoperatører og hobbypilot må gjøre
Viktige endringer:
Alle må forholde seg til digitale systemer for flytillatelse og posisjonsdeling i U-space-soner.
Hobbypiloter kan fortsatt fly som før i områder uten U-space, men må følge de vanlige reglene fra Luftfartstilsynet: registrering, dronelappen, VLOS-krav (synlig linje til dronen), høydebegrensning på 120 meter, og forbud mot å fly over folkemengder eller i restriksjonsområder.
Spesifikke operatører får enklere tilgang til luftrommet, men må tilpasse seg nye krav til digital kommunikasjon og sikkerhet
Hva bør du gjøre nå?
Følg med på informasjon fra Luftfartstilsynet og Avinor om når og hvor U-space blir innført.
Sørg for at du har oppdatert utstyr og programvare som kan kommunisere med U-space-systemene.
Les deg opp på de nye reglene på Lovdata og EASA sine nettsider.
Forbered deg på at flere flyginger må planlegges og meldes digitalt, spesielt i tettbygde strøk og nær flyplasser.
2025/2026 blir et år med mye læring for både myndigheter og dronebrukere. U-space skal gjøre luftrommet tryggere og mer forutsigbart for alle – men krever at både profesjonelle og hobbybrukere setter seg inn i nye rutiner og digitale løsninger.
